Hmmmmm.

Atter en gang på plass i sofaen. Får ikke sove fordi jeg sov litt tidligere i kveld. Til og med før Lille Monster sovnet jeg!!

Fikk besøk av ei venninne med hennes lille sønn i dag. Utrolig lenge siden vi møttes sist. Lilleknert begynner å bli så stor. Sånne små krabbeting er i grunn veldig aktive.. Så kom ei annen venninne sammen med datteren på åtte. Det var litt action her en periode.. Men det er utrolig koselig med besøk da. Det som er så kjedelig i etterkant, er at jeg er helt ferdig.

**********************************

Etter å ha tatt en kikk på blogginnleggene jeg har skrevet det siste halvåret, har jeg oppdaget noe skikkelig skummelt! Jeg har blitt en sjefssyter! Burde jo egentlig skiftet nick. Det meste dreier seg om hvor kjiipt jeg har det fordi jeg ikke er i form. Jeg har blitt en skikkelig navlebeskuende stakkars-meg-person. Æhhhhhhhh! Vil jo ikke være sånn.

Vurdert til: av 6 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

På tide å sutre litt igjen.. En stund siden sist……

Her er det for tiden ganske tomt. Er ikke helt online i hodet for tiden. Kanskje jeg aldri har vært det? Alt er jo så tiltak for tiden. Smykkebloggen min; PERLER FOR SVIN, er virkelig forsømt. Den som var mitt hjertebarn. Har omtrent ikke laget et ordentlig smykke siden begynnelsen av desember. Det har bare blitt helt enkle monteringer. Prøvde meg på et vinterstemning-smykke, men det ble ikke bra. Har ikke hatt inspirasjon på en stund.

Jeg har meldt meg ut av Hemmelig perlevenn, fordi jeg følte at det ble så mye pes. Orket ikke å styre så mye med pakker og innlegg med bilder. Ikke fordi jeg syntes at det ble for dumt, men fordi jeg ikke orker så mye. Har følt at det ble litt hets på grunn av det. Men det har vært fra folk som ikke har lest i denne bloggen. Men jeg skal legge ut bilder av tingene jeg har fått, men det tar så tid… Jeg har vært kjempeglad for alt jeg har fått altså, bare så det er sagt.

Det er en kjiip følelse å vite at folk ikke tror at jeg er syk. Jeg ser jo ikke syk ut. Kan ikke påberope meg å noen gang ha sett helt frisk ut heller da, men… Jeg har ikke hørt noe fra kollegaene mine. Har kun snakket med dem når jeg har vært innom på jobben for å levere sykemeldinger. Kunne sikkert vært bedre til å ta kontakt selv, men jeg har ikke hatt energi til det. Er ikke så pratsom som jeg pleier. Jeg tenker på jobben min hver dag. På barna, foreldrene og på kollegaer. Og jeg går med konstant dårlig samvittighet for at jeg ikke er på jobb.

Ennå slapp og til tider elendig. Kroppen er ikke bestandig enig med meg. Men jeg føler at det går framover. Fortsatt energi som et dårlig mobilbatteri, men har hatt litt mere ork enn tidligere. Sover ikke så mye lenger.. Bare en gang om dagen.. Ikke dårlig det. Håper at det blir en bedring snart. Prøver å komme meg ut i lufta hver dag, men det er noen ganger lettere sagt enn gjort. Turen til Egypt var super. Det var godt å komme ned til sol og varme. Og bare det at det var en forandring i hverdagen, var en god ting. Det begrenset seg med hva jeg orka og klarte, men man hadde jo all verdens tid til ting. Kommer nok til å dra ned igjen. Vet at jeg kan blogge masse om turen til Egypt, men jeg orker rett og slett ikke akkurat nå. Men det kommer. Opplevde litt der nede, som jeg har tenkt å skrive om senere.

Plutselig tilbake!

Vurdert til: av 20 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende