Saga kjentes tung og god i hendene. Lukta av bensin og kjedeolje pirret sansene. Den kunne føles i hele kroppen. Det dirret av innestengt energi som måtte ut! Hun kjente det klødde i kroppen av forventning. Hun gledet seg til lyden. Lyden av kjedet som skar igjennom lemmer og skrott. Hun formelig følte motstanden allerede. Og det var som om hun alt nå kunne høre de indignerte ropene som gikk over til redselsskrik.. Det sitret i kroppen av forventning.

Hun tok et bedre tak i saga og begynte å gå med bestemte skritt. Det første offeret sto rett på bort siden. Uten anelse om hva som skulle skje sto offeret der stille og varmet seg i den deilige vårsolen. Med et rykk startet hun saga. Folk rundt om hoppet til av den harde lyden. Men i hennes ører var det som musikk. Hun kjente duringen og tyngden av saga. Det første draget med saga var som et enormt adrenalinkikk. Folk ropte til hverandre og advarte. Ropene ble høyere og gikk over til skrik. Folk tryglet og ba om at hun måtte slutte. Hun holdt på med sitt. Dette ville hun ikke slutte med! Offeret lå på bakken nå. Hun svingte saga som det var en forlengelse av armene. Lem for lem falt i bakken. Væske dryppet ned og begynte å danne en dam ved bena hennes.

Med ett kjente hun en tung hånd på skulderen. Hun snudde hodet og så på mannen som sto der. Pokker!! Det var vaktmesteren for borettslaget. ”Nå unge dame. Og hva tror du at du driver med?? Det er kun jeg som får lov til å felle trær her i området!”

.
.
.
.
.
.
.

Jeg har sagt det før, og jeg gnåler igjen. JEG VIL HA EN MOTORSAG!!! Og sånn kuul maske. Og gjerne en hjelm også. Kan’ke spe på knollen med mer flis vøtt’ø.

På veien bort til blokka til Hais, er det over femti bjørketrær. Og da er det snakk om en strekning på noen få hundre meter! Det er så fordundranes mange trær også. Jeg lurer på hvem i hule helvete det er som har plantet de første og latt dem frø seg?? Forbannet være ham/henne og etterkommerne i minst tjue ledd!! Begge veier.

Det kan jo kanskje oppveies av inntekten av all bjørkeveden da. Her i Bærum så er det jo det som gjelder. Jeg vet ikke hvor mange sekker det kan bli av et tre, men kanskje 10-15 stk? Det kommer jo an på treets størrelse. Og hvis hver sekk koster rundt 85 kr, så kan det jo bli en grei avanse. Men da er ikke arbeidstimene trukket da.. Men på turen ned til Hais, står det da verdier for over 45.000 kr..

Jeg tror nok at jeg ønsker meg motorsag..

Vurdert til: av 152 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå er det vår!!

Atsjoooooooooooooo!

Våren.

Tiden for romantikk og kurtise..

Yeah, right!

Varmt i luften, solskinn, glade fugler som pipper og skvatrer i hver busk.. De fleste mennesker og dyr er glade, blide og våryre. Men det er enkelte som er litt grinete, snørrete og nysete. Jeg er nok litt der.. Det klør, det klør! Tiddelibom!!!

Uansett hvor en beveger seg eller hvor en er, så klør det i øynene og nesa. Jeg klør og nyser i ett sett. Ikke sånne søte små feminine nys, men sånne durabelige som skremmer pensjonister. Folk skvetter som om jeg hadde kastet en dynamittkubbe etter dem. *sukk. Og så blir man jo helt tommelomsk av medisinene en er nødt til å ta, for å holde allergien i sjakk. Tabletter, nesespray og øyedråper. Går rundt i ørska som en annen tulling. Og som om jeg ikke er nok vimsete, slapp og trøtt fra før..

Og ikke nok med det. Jeg har jammen reagert på maten jeg har spist også!! Magen er til tider helt spinnvill og rar. Det romler og koker som et kjernekraftverk der. Utrolig irriterende… Og det er i alle fall frustrerende når man får den kjempenysen. Gjerne i samklang med en ganske diger prump. Så der sitter’n da. Nesa klør, øynene renner, magen er uggen og en har den søte airbrushen i trusa…

Og Svensken sitter og synger; Love is in the air!!”

Nice…

.

Jeg ønsker meg motorsag. Det er så masse fin bjerkeved i Bærum..

Vurdert til: av 157 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg var i samtale med ME-foreningen i går. Jeg er ikke gal!!! Eller; DET ER MEG DET ER NOE MED…. Og jeg er IKKE alene om det… Så jeg er hverken hypokonder eller lat. ) Utrolig deilig å vite at det ikke bare er innbilning. Og så godt å få anerkjennelse og medhold.

I går var Svensken og jeg inne i Oslo. Lille Monster ble med kjæresten sin hjem, så vi hadde hele ettermiddagen på oss. Vi dro til ME-foreningens lokaler i Kristian Augustsgate. Der er det åpent hus hver tirsdags ettermiddag. Så man kan bare komme dumpende innom for samtaler, informasjon, og annet. Det ble et hyggelig og nyttig møte. Det er jo egentlig noe jeg burde ha gjort for lengst..

(mer…)

Vurdert til: av 168 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Er jo på Facebook som så mange andre. Følger strømmen.. Utrolig grei måte å beholde kontakten med venner gamle kjente. Og ikke for å glemme; gjenoppta kontakt med gamle venner. Og det har jeg gjort.

Så nå leser jeg om de rareste ting , og ikke for å glemme; de vanligste ting.. Ikke alt som er like intressant, men… Men av og til noen ganger sånn i blandt, så dukker det jo opp noen godbiter..

Denne sangen er det en barndomskompis som har skrevet. Veeeldig typisk for humoren ja.. Hvordan i all verden kunne jeg glemme det?? Har flira på meg brokk og inkontinens på siden hans. Kanskje jeg skulle fått ham til å begynne å blogge her inne? Han sklir rett inn i galskapen… No affence.. ;oP

Enjoy!

ALLE TRENGER EN TRALLE

.
.
.
.

Vurdert til: av 163 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag skulle du hatt stort jubileum sammen med broren din.
Dere skulle hatt et stort selskap med familie og venner.
Festsalen skulle vært pyntet med blomster og lys.
Det skulle vært musikk og kanskje litt dans.
Det skulle vært taler og glade ord.

Du skulle ha vært her..

Her er det stille og rolig.
Det er ingen fest her.
Et lite selskap med kun de aller nærmeste er hos din bror.
På din grav står det kun noen små påskeliljer og en rose.
Et enslig lys står og blinker i mørket.
De to små fuglene på støtten din synger ikke.
Stillheten råder.

Du skulle vært her.

Jeg savner deg..

Vurdert til: av 181 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvor heldig er ikke jeg egentlig? Når jeg tenker på det, så har jeg utrolig mye å være takknemlig for. Og det er så deilig å vite.

Jeg har en fantastisk ektemann og en nydelig datter, utrolig nok. Vi har et godt samliv, ikke av de mest spennende kanskje. Men det er harmonisk og godt, og det er mer enn godt nok for meg. Det har selvsagt vært opp og ned med oss også. Selvfølgelig tar det på å være under konstant press. Vi har ikke noe særlig med nettverk, så det har vært liten tid til å være kjærester. Alenetid og kjærestetid, det står høyt på ønskelisten. Men vi har klart oss så langt.

Jeg har en liten håndfull venner som uansett hvor lang tid det er siden, så er kontakten der. Jeg kan snakke med vedkommende om det meste. Og jeg vet at jeg er i tankene deres. Noen venner har også glidd mer unna under alt som har vært. Noen har sviktet bevisst og noen ikke. Men en er på forskjellig stadier i livet. En finner virkelig ut av prioriteringer og dybden i vennskapet. Men det er en grei måte å få sortert på. Det er trist, men samtidig greit også. (mer…)

Vurdert til: av 105 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende