Vi fant ut at vi skulle hive oss med på fotokonkuransen til Abyssa. Har jo lovet å legge ut flere bilder av Muskatt.
Muskatt-tenkekatt. “Hmmm. Skal jeg jakte litt tro?”
.
Den kuuleste katta på feltet!!!
.
Muskatt, katten som er raskere enn sin egen skygge!!
.
“Ser du? Denne kuule katta er så rask at det blir prikker av det!!!”
.
“Yukk! De Kittyene smakte ikke godt!”
.
“Nei, på tide å slappe litt av”
av 33 lesere
av 23 lesereJo da. Dagene går videre de, enten en vil eller ikke. Men det har vel begynt å falle på plass, både det ene og andre. Sakte men sikkert synker den nye hverdagen inn. Den er bra den. Til tider trist, fordi savn og realitet blir mer virkelig. Andre ganger helt grei. Den fortsetter sitt eget løp den, uavhengig av meg eller mine. Nå er den her.
Begravelsen til pappa gikk jo veldig greit. I alle fall så greit en sånn dag kan gå. Den ble ikke så fullt så ille som forventet, men absolutt ille nok.. Det var tungt å sitte på første benk, igjen. Men dagen og det rundt, ble absolutt i pappas ånd. En solist sang ”Rondane”, av Edvard Grieg, ”Jeg snører min sekk” og ”Amazing Grace”. Det var hun samme som sang i mammas begravelse. Begravelsesagenten hadde holdt henne av for oss. Det hadde han gjort før han dro ut til oss i forrige uke.. Det var ganske mange som kom til begravelsen. Men på grunn av været og sykdom, var det også mange som ikke kom.
Kisten til pappa ble flott. Båreoppsatsen ble omtrent som jeg ville ha den. Granbar, furukvister, gåsunger, hvite roser og hvite tulipaner. Kanskje litt mer blomster på enn jeg hadde tenkt, men den var vakker. Været var ustadig. Det blåste og det var meldt snøvær. På veien opp til kirken, blåste det og føyket. Det var godt med snø i lufta, et sånt vær pappa trivdes i. Han elsket skogen og vinteren, like mye som han elsket fjellet. Mens vi satt inne, klarnet skydekket litt. Sola sendte noen stråler inn i gjennom vinduet, som la seg på kista til pappa.. Spesielt, og utrolig vakkert.
Nå gjelder det å holde hodet klart. Jeg skal i gang med prøver igjen. En skal være pokkers så frisk for å være syk! Måtte avlyse legetime i dag. Formen stinker og jeg orker ikke så mye annet enn å sove. Forsøker å få gjort litt i huset, men er ganske ferdig etter å ha ordnet med en klesvask. Men det ordner seg. Den stikker jo ikke av gårde, dessverre..
Men som nevnt tidligere, hverdagen har kommet for å bli. Den forsvinner ikke. Nå håper jeg at det roer seg ned rundt oss! Det har jammen vært mye greier.. Nå lurer jeg på hva som blir det neste. Og hva i all verden jeg har gjort for å fortjene alt det som har skjedd? Kanskje jeg betaler for synder og ugjerninger fra et tidligere liv? En kan virkelig undre. Altså, jeg er ikke bitter. Men jeg bare lurer veldig.
Igjen et stort takk til alle som har vært innom med gode klemmer og varme ord. Dere er unike, og noen utrolig gode medmennesker.
av 24 lesereTusen, tusen, tusen takk for alle gode ord, klemmer og tanker. Det har varmet og trøstet utrolig mye i denne lille tiden som har gått. Dere er en fantastisk gjeng med hjertevarme og omtenksomme medmennesker.
Nå har det vel begynt å synke inn.. Tror jeg. Nå er det bittelitt over et døgn siden vi fikk dødsbudskapet. Det har vært et underlig døgn. Men man oppdager at verden rundt ruller videre, selv om ens eget har stoppet opp for en stund.
En eller annen blogger sa til meg, at ting som regel skjer i tallet tre. Det har det gjort for meg. Nå har jeg mistet tre stykker på fjorten måneder.. Mamma og bestemor med åtte dagers mellomrom, og nå pappa. Det er rart, og fryktelig sårt. Nå har jeg kun Svensken og Lille Monster igjen. Tanter, onkler og søskenbarn, ja, men det er ikke den nærmeste familien. På pappas side er det de tre døtrene etter fetteren min igjen. Dett er dett.
Jeg har forsøkt å distansere meg, så jeg har konsentrert meg om de praktiske tingene. Nå er begravelsen ordnet, med salmer, sanger, musikk, kiste og bærere. Sted til samling etterpå er ok, maten er bestilt og det meste annet. Nå mangler bare blomsterbestillingen. Det kommer nok en reaksjon senere, men det får jeg ta da.
Nå er det bare å få dagene fram til begravelsen til og gå. I morgen håper jeg at vi får truffet Bestevenninna og Stilk. Det hadde vært så godt. Kanskje en tur på ski, dersom formen er grei.. Til søndag skal vi på middag hos gode venner og treffe enda noen fine folk. Det skal bli godt å få le litt.
av 22 leserePappa døde litt over kl 21 i kveld.
av 146 lesereNoen ganger så lurer jeg på hva jeg har gjort galt. Eller hva mine nærmeste har gjort.
Jeg trodde at det skulle bli en bedre periode snart. Formen har vært dårlig, men det pleier å gå over etter hvert. Etter alt som har hendt oss, håpet jeg at det meste av annen dramatikk hadde gitt seg nå, og at vi bare hadde rolige tider i vente. Men det ser ut til at jeg har tatt feil..
Tarzan er på sykehuset. Svensken har kjørt ham til legevakten for en time siden. Tarzan kom hit og klaget over virkelig vondt i magen. Og pappa’n min er ikke en sånn som pleier å klage.. Han ba faktisk om att Svensken skulle kjøre ham inn til sykehuset.. Jeg snakket med Svensken for litt siden. Tarzan hadde kommet inn til lege med en eneste gang. Nå sitter jeg her og bare venter. Jeg forsøker å holde meg rolig for Lille Monsters skyld. Forsøker å ikke gråte.
Det burde være nok nå?
*******
Svensken har kommet hjem. Pappa hadde vanvittig flaks. Det er ikke lenger akuttmottak i Larvik.. Men det var en lege tilstede, helt tilfeldig. Og ambulansen var inne. Nå er pappa på vei til Tønsberg. Han fikk et hjertestopp da han var inne hos legen. Så han ble sendt av gårde med en gang.
Nå er det bare å vente. Igjen. Det blir jo selvfølgelig tanker. Skal jeg miste pappa også? Da har jeg bare Svensken og Lille Monster igjen.
Venter…
PS: Jeg orker ikke å svare på kommentarer i kveld. Håper dere unnskylder meg.
*******
Pappa døde litt over kl 21 i kveld.
Tusen takk for gode ord og varme tanker.
av 23 lesereHmmmm. Jeg har fått en Award av Pittelillemeg..
Lurte på når den skulle dukke opp hos meg. Har moret meg stort når jeg har lest andres svar. Har desverre ikke fått rotet meg til å kommentere alle ennå. Men det kommer vel. 
Jeg har mye rart for meg, og jeg har gjort mye rart i min tid, det skal være sant.. I grunn skummelt å se det svart på hvitt.. Men her får dere se noe.
1. Jeg elsker å synge! Klassisk og blues, spesiellt. Har sunget hele mitt liv. Livet er ikke verd å leve uten musikk og sang.
2. Jeg elsker bøker!!! Jeg er nok en lesehest.. Jo flere bøker, jo bedre. Kan simpelthen ikke få mange nok. Jeg fikk kjøpe-bok-forbud i laaange tider av Svensken, fordi vi ikke hadde plass. Men det har vi nå… 
3. Mener at kunnskap er makt! Så jeg er nok litt maktsyk… Og antageligvis, plagsomt nyskjerrig…
4. Har hatt en snø og is-skulptur stillet ut i forbindelse med OL på Lillehammer.
5. Har faktisk sunget blues akkompanjert av Diana Krall på piano.
6. Har vært med i en Britney Spears musikkvideo.. Oki, det var en parodi da. Stian Barsnes og Stine Buer var programledere for ungdomsprogrammet Racer på NRK. De laget mange parodier av artister og musikkvideoene deres.
7. Kan ha litt for mange ting på gang på en gang.. Leser gjerne fire-fem bøker samtidig. Har alt for mye ting i hodet av planer og prosjekter. Kreativitet kan til tider være plagsomt.. Ørt-og-førti forskjellige ting og tang, som burde vært gjennomførbare, er i kreativ prosess. Håpper formen blir bedre, så jeg får gjort mer av det jeg ømsker.
Ser at veeldig mange andre allerede har svart, så jeg kommer ikke til å sende den videre..
av 18 lesereEr så full av tanker for tiden.. Skulle ha vært hos den nye fastlegen min i dag. Men da jeg kom dit, var han ikke til stedet på grunn av sykdom. Og jeg som har gruet meg så fryktelig… Klarte ikke å sove i natt. Heller ikke på formiddagen. Kroppen verker og jeg er egentlig sliten forbi all forstand.
Jeg blir nødt til å forholde meg til nye mennesker (lege og sykepersonell) igjen. Jeg gruer meg til å måtte fortelle om alt det som har skjedd, enda en gang. Jeg er redd for de holdninger folk kommer til å ha. Jeg har gått syk i over to år nå. Jeg får høre at jeg er lat. Og at det bare er å skjerpe seg.. Jeg får bare se å komme meg ut. Så enkelt ting er for enkelte.. Det å måtte forsvare seg i et sett er fryktelig slitsomt. Å måtte leve med smerter og en kropp som ikke samarbeider, er heller ikke så lett. Jeg forsøker å ikke klage så mye. Jeg forsøker å forklare, men nå tror jeg ikke at jeg makter mer.
Jeg skal til Rikshospitalet til mandag. Der skal jeg møte en lege som ikke hører på hva jeg har å si.. Ei som mener at jeg ble syk fordi mamma var syk. Og som også mener at alt er psykisk.. Nå har jeg fått det fra to forskjellige psykiatere, at det IKKE er psykisk grunn til at jeg er dårlig.. Er spent på om jeg må bruke tiden der inne til å høre dritt om ME-syke pasienter og andre som tror at de kan ha ME, enda en gang. Det vil bli en ny runde med prøver og tester. Jess, som jeg gleder meg…
Jeg er engstelig for Svensken. Han holder ut. Jeg ser at han er sliten, men jeg klarer ikke å bidra så mye i hverdagen som jeg ønsker. Han burde få en skikkelig hvil fra både meg og Lille Monster. Jeg føler heller ikke at jeg klarer å være den mamma’n for Lille Monster, som jeg vil være.
Akkurat i dag så stinker det å være Monstermor.. Men det blir sikkert bedre i morgen. Håper jeg.
av 29 lesereTårene presser på.
Som så mange ganger i det siste.
Tanker om tvil og redsel.
Orker ikke så mye mer nå.
Sliten av det meste.
Sliten av meg selv.
Engstelig for framtiden.
Engstelig for min kjære.
Sliten.
Så fryktelig sliten.
Må klare det.
Må holde ut.
Kan ikke gi opp.
Skal klare dette også.
Er nødt til å klare det.
av 71 lesereDet lå en melding på Facebook til Svensken;
”Er det dere det er bilde av i denne videoen???ligner veldig!!! ”
Og der var vi jammen! Noen har tatt bildet mitt og brukt det i en liten filmsnutt. Det er ikke så farlig altså, men jeg skvatt litt. Det bildet ligger på Facebook-siden min og her inne på bloggen et sted. Så vedkommende har hentet det et av stedene.
Nå ser jeg ikke på det som så veldig farlig da. Jeg har jo lagt det ut i første omgang. Men det var litt skummelt å oppdage at noen bare kan ta det og så bruke det. Ja, ja. Sånn ble det.
av 26 lesere
