Joda, jeg lever. Og det kjennes…

Når en er så teit at en begynner å jobbe som en gal i hagen, uten noe særlig fysisk styrke og sånne ting, da får en takke seg sjøl! Og særlig når en vet at kroppen for det meste har vært stillesittende eller liggende i over to og et halvt år.. Det har ikke blitt gjort noe i hagen de siste årene, og det syntes.. Jeg orket ikke å se på det mer, så jeg har nå holdt på i hagen over lengre tid. Plantet, ryddet og organisert. Til og med klippet ned halve hekken! Det merkes… Godt. Når jeg holder på er det greit, men etterpå… Det kjennes at kroppen ikke er i form. Men jeg er sta, og at jeg sikkert er litt dum i hodet i tillegg, det hjelper også godt.

Hurra for B12-vitaminet! Energien har begynt å komme tilbake. I alle fall noe av den. Lurer på om den røde guffa egentlig kun har siget oppover. I stedet for utover i kroppen… Fikk jo fem sprøyter med det. Hmmm. Men kanskje det egentlig bare fungerer for innholdet i hodet.. Der er det i grunn veldig aktivt.. Men det vil jo ikke si at kroppen fungerer bedre for det da.. Hodet vil så gjerne, men kroppen vil ikke. Det er da overstyringen slår til. Og så får man svi for det i ettertid. Men sånn er det. Jeg er alt for rastløs til at jeg klarer å la være å gjøre noe, bare fordi det er bra for skrotten min.. Så nå er det bare å gå på med krum hals. Her er det masse ting som skal gjøres!

Hus og hjem har vel aldri vært min sterkeste greie. Jeg kan i alle fall ikke skryte av at jeg har flust med husmorgener. Det er nok heller skralt med dem i denne skrotten. Men jeg er en jævel på å late som. I alle de hybler eller leiligheter jeg har residert i, har det vel aldri vær strøken orden. Jeg er mer; Jada-kaos-her-men-jeg-vet-hvor-jeg-har-tingene-mine-typen. Tror jeg.. Det hender? Men så har man ikke hatt noen steder å oppbevare alt på heller. Boder og skap har liksom alltid vært en mangelvare. Og nå sitter jeg altså som huseier.. Her er det mer enn nok plass til å oppbevare og gjemme bort ting. Men så var det det å bruke og utnytte den plassen da.. Er jo ikke vant til slik luksus! Dette kan bli interessant sånn på sikt.

Rydding.. (*sukker) Jeg er nok ikke så flink til det. Er ram til å organisere og de tingene der, men klare å holde det sånn? Her blir det vel mer en omarrangering av tingene.. Men til mitt forsvar, så må jeg si at det er søren ikke lett å komme til et stappa fullt hus. Her sto jo alt etter mamma og pappa. Alle møbler var jo på plassene, alt i skapene sto og over alt var det ting. Ikke lett å komme med masse møbler og ting da.

Vi begynner å komme litt mer på plass, men det er mye igjen. Vi skal pusse opp litt og omorganisere. Det er litt av en jobb. Egentlig så får jeg bare lyst til å hive inn en håndgranat, lukke døra, holde for ørene og sope ut alt etterpå… Men det er ikke så ille allikevel da. Føler at det er en liten fremgang i alt kaoset. Her er garderoben og soverommet ferdig oppusset. Det mangler bare lister, så er det klart. Vi skal begynne på stua om ikke så lenge. Det kommer nok til å bli et godt hjem, sånn etter hvert. Det er jo ikke selve huset det kommer an på.

Eller så skjer det jo stadig saker og ting. Livet går sin skjeve såpeopera. Er det ikke det ene, så er det det andre. Sånn har det alltid vært. Men det kunne ha vært verre.

:)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende