Skummelt..

Men i grunnen greit, når jeg tenker etter. Jeg fyller førti om noen uker. Hmmm. På tide å liksom være voksen nå.. Men jeg er da ikke det inne i hodet! Har tenkt til å fortsette å hoppe i vanndammer og finne på små rampestreker! Så det så!

For mitt bare liv kunne jeg ikke tenkt meg å være tjue år igjen! Vel, det hadde jo vært greit å ha kroppen og spensten da. Jeg var nemlig ganske så lekker da jeg var tjue.. I alle fall veldig søt. Hvis man liker skinnmagre vimsete ranglefiller.. Men huden var så og si plettfri, håret ganske tykt og blankt (se bort fra den sinnsvake permanenten!), og helsa var så myyye bedre enn det den er i dag!  Talentfull var jeg også. Jeg hadde en bra sangstemme, men var for sjenert og full av komplekser til å gjøre noe med det. Prøvesang for en av Drama-gutta. Og det gikk til dundas fordi jeg fikk helt komplekssperre. Noe av det samme skjedde da jeg meldte meg på landsomfattende talentkonkuranse.. Da trakk jeg meg, fordi jeg ikke turde..

Jeg var nok egentlig flink i mye. Jeg kunne litt om det meste. Men det klarte jeg ikke å se den gangen. Da så jeg bare de rare beina mine, hvor jeg var i forhold til de populære jentene, hvor gjerne jeg skulle vært poppis hos guttene, hvor flinke eller pene andre var i forhold til meg og mange andre rare ting. Jeg klarte ikke å se meg selv så klart som det jeg gjør i dag. Nå er huden gusten og har mistet deler av spensten. Kroppen siger og eser både her og der. Linjer dukker opp der jeg minst venter det, og ønsker det.. Forundelig hva som skjer når en nærmer seg førti. Men selvtilliten min er flere ganger så stor som den gang. Og det samme er kontoen for erfaringer. Heldigvis.

Men jeg var nok litt verdensmester alikevel, til tross for kompleksene jeg hadde. Av og til kunne jeg nesten alt, jeg. I alle fall sånn inne i mitt hode.. Hadde jo lest massse, må vite. Dæven så interlektuell jeg var! Relgion, mytologi, astronomi, astrologi, historie, parasykologi og kunst. Verker som Snorre, Bibelen og Ringenes Herre, hadde jeg lest før jeg var tolv.. Verker av Tolstoij, Bjørnson og andre var lest og fortært. Homers Odysseen og Iliaden hadde jeg også lest, opptil flere ganger. Bibloteket var nesten mitt andre hjem. Å fytti katta, så klok jeg var! Men det ga jo ikke akkurat den erfaringen jeg kunne ha trengt i det daglige livet da. Det hjelper ikke å fylle opp knollen vøtt’u, om en ikke kan te seg i dagliglivet. Sosiale antenner kan man ikke lese seg til. Så jeg var nok ikke no’ annet enn en nerd.. Men det var et ord jeg aldri hadde hørt om den gangen.

Skulle jeg fått være tjue år igjen, så ville jeg hatt med den erfaringen og sikkerheten jeg har nå… Ikke det at jeg er en sånn person som er supersikker på meg selv og vet best hele tiden. Langt der i fra! Men det ville nok vært annerledes, og kanskje myye bedre… Eller?

Mjnei, kanskje det er greit å være nesten førti. For nå er jeg jo såå erfaren, sikker og moden… Men ikke overmoden!!!

*host! ;)

.

.

Hmmm. Har noen lyst til å være med på epleslang?

.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende