Noen ganger bør man stoppe opp og tenke. En tar livets goder med en selvfølge som grenser til det arrogante. En lever i den troen, at ens eget liv og levnet, er det aller viktigste i hele verden.

Hva gjør oss så spesielle? Hvorfor blir mennesket født med en sånn arroganse?

Vi er så små. Ikke en gang støvpartikler i det store alt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende